Det er tre vanlige nettilgangsmoduser for fotovoltaiske kraftverk:
1. Spontan bruk
2. Spontant bruke overskuddsstrøm for å koble til Internett
3. Full Internett-tilgang
Hvilken tilgangsmodus som skal velges etter at kraftstasjonen er bygget, bestemmes vanligvis av kraftstasjonens skala, effektbelastning og strømpris.
Egenforbruk betyr at strømmen som genereres av solcelleanlegget kun brukes av en selv og ikke overføres til nettet.Når strømmen som genereres av solceller ikke er tilstrekkelig til å forsyne boligens belastning, vil underskuddet bli supplert med strømnettet.Netttilkoblet modus for egenbruk er mye brukt i ulike små solcellekraftverk.Generelt er strømmen som genereres av kraftstasjonen lavere enn belastningsforbruket, men brukerens strømpris er relativt dyr, og det er vanskelig å sende ut strømmen, eller strømnettet aksepterer ikke strømmen som genereres av solcellekraften stasjon.En netttilkoblet modus som kan tas i bruk.Egenforbruksmetoden har fordeler av relativ uavhengighet og bedre økonomiske fordeler i områder med høyere strømpriser.
Men når omfanget av solcellekraftverk er stort og det er et overskudd av solcellekraftproduksjon, vil det føre til avfall.På dette tidspunktet, dersom strømnettet tillater det, vil det være mer hensiktsmessig å velge å bruke overskuddsstrømmen til egenbruk og nett.Strømmen som ikke blir brukt opp av lasten kan selges til nettet i henhold til strømsalgsavtalen for å få merinntekt.Det kreves vanligvis at enheter som solcelleanlegg som installerer egengenerert overskuddselektrisitet for nettilknytning skal forbruke mer enn 70 % av kraften som produseres av kraftstasjonen selv.
Modellen for full nettilgang er også en relativt vanlig tilgangsmodell for kraftproduksjon for tiden.På denne måten selges elektrisiteten som produseres av kraftstasjonen direkte til nettselskapet, og salgsprisen følger vanligvis lokal gjennomsnittlig strømpris på nett.Brukerens strømpris vil forbli uendret, og modellen er enkel og pålitelig.
Innleggstid: 19-jan-2024